Les alt for bare 10 kr!

Oversette katolikker uventet maktfaktor

I Frankrike har porten mellom kirke og stat vært låst med hengelås. Men nå er religion valgkamptema.

Publisert 23. mars 2017

Presidentkandidat François Fillion har sagt eksplisitt at han er troende katolikk. Det er svært uvanlig i det sekulære Frankrike. I år er tro blitt en faktor i valgkampen. I mai skal franskmennene velge den femte republikks neste president.

Fillon opplever sviktende oppslutning på målingene på grunn av flere skandaler. Han er nå ­under etterforskning for såkalte «falske ansettelser», ­etter å ha satt kona og andre familiemedlemmer på parlamentets lønningsliste, uten at de skal ha utført reelle arbeidsoppgaver. Han sliter i tillegg med avsløringer om dyre vennegaver.

– Det som kan redde ham i valget, er katolikkene, hvis de mobiliserer slik de gjorde i høyre-sidens primærvalg. For dem er han den beste kandidaten, sier Kjerstin Aukrust. Hun er førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo.

Oppsving 

Under primærvalget før jul klarte François Filllon å mobilisere den konservative, katolske velgermassen, som lenge har følt seg oversett i det franske samfunnet. Dette var før han ble siktet for korrupsjon, og fremdeles ledet på meningsmålingene.

– De fikk et veldig oppsving i 2013 siden under debatten om en ny lovgivning for likekjønnet ekteskap og homofiles rett til å adoptere, sier Aukrust.

Loven ble vedtatt, og i oktober i fjor var det store demonstrasjoner i Paris mot det de konservative bevegelsene mente var «nye angrep på tradisjonelle familieverdier». Frankrike har en lang tradisjon på at folk tar til gatene når de er uenige om noe, og vanligvis er det arbeiderbevegelsen og venstresiden som står på barrikadene.

– Nå var det altså katolikkene, sier Frankrike-kjenneren. Navnet på denne bevegelsen er «La Manif Pour Tous» – manif er kortform for manifestasjon. Altså: En demonstrasjon for alle. Navnet henviser også til loven det protesteres mot: Den omtales ofte som «Le mariage pour tous» (ekteskap for alle).

Også Fillon støttet motstanden mot lovforslaget til daværende justisminister Christiane Taubira, og har uttalt at dersom han blir valgt, vil han ikke trekke tilbake homofiles rettigheter til å gifte seg, men at han akter å se på retten til å adoptere.

– Det var nesten sjokkerende å se hvor stort gjennomslag denne bevegelsen fikk. Det var hundretusener som demonstrerte og viste at konservatismen i Frankrike langt fra var død, sier Aukrust. Hun vil ikke gå så langt som å kalle katolikkene undertrykt, men en gruppe som lenge ikke har følt seg hørt, mye på grunn av laïcité , som er et sentralt begrep i den franske republikk.

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også